Deilig er den himmel blå

1. vers

Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker,
hvor de smiler, hvor de vinker,
|: oss fra jorden opp til seg :|

2. vers

Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt;
da med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
|: som en liten stjernesol :|

3. vers

Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid,
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
|: skulle fødes på vår jord :|

4. vers

Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne,
|: kommer vi til Jesus Krist :|

5. vers

Denne stjerne lys og mild,
som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare,
som han lot oss åpenbare
|: for å lyse for vår fot :|